ABOUT LHASA APSO


   Tibetansk tempelhund, lykkebringeren fra Tibet, eller løvehund for å nevne noen av navnene som rasen har fått tildelt. Allerede i rasens navn kommer man inn på dens opprinnelsesland og historie. Hovedstaden i Tibet heter Lhasa og på denne måten er rasens navn direkte knyttet til landet den kommer fra. Selve navnet Lhasa Apso kan oversettes til "liten langhåret løvehund". En Lhasa Apso har også nær tilknytning til religionen i Tibet, Buddhismen eller Lamaismen. Mange trodde at avdøde hellige personers sjeler kunne ta plass i disse hundene. Navnet løvehund har nok mest forbindelse med likheten med de stiliserte løvehundene som finnes i Østens kunst, da løven aldri har levd i Tibet i vill tilstand.

Det var Dalai Lama, munkene og finere familier som sto i spissen for det som var av oppdrett av rasen, hundene ble ikke solgt, men ble kun gitt som gaver til noen som hadde fortjent dem. I starten av 1900-tallet kom de første eksemplarene til Europa. Hundene var som oftest gitt som gaver til reisende, som tok dem med seg tilbake til hjemlandet.
Til Norge kom de første Lhasa Apsoene på begynnelsen av 70-tallet via Sverige og England. Siden da har interessen for rasen vært stadig stigende, men samtidig og heldigvis har rasen ikke vært utsatt for en "boom", og registreringstallet for antall valper som blir født har vært jevn.
En Lhasa Apso har i alle tider vært først og fremst en selskapshund,men dens oppgaver i klostrene og i de finere familier var klar. Den var en ypperlig varslingshund, som ga klar beskjed når fremmede nærmet seg. Den mer fysiske delen av vaktholdet overlot den til hunder av større typer.
Fremdeles er Lhasaen en god varslingshund, som gir klar beskjed når det kommer noen på gårdsplassen, men den har ingen problemer med å skille mellom kjente og ukjente biler og folk. En Lhasa trives best med å være sammen med mennesker, og er tett knyttet til sin eier og familie. Derimot kan den godt være avventende og noe reservert overfor fremmede som kommer på besøk.
En Lhasa er glad og ofte leken og trives godt sammen med barn, men som alle andre hunder krever den rettferdig behandling og skal ikke herses med. En Lhasa Apso er klok, verdig og utstyrt med en god porsjon stahet. Dette sammen med flere andre karaktertrekk gjør at en Lhasa har en uimotståelig personlighet, og ingen er lik, selv om det finnes fellestrekk.
En Lhasa Apso har en mankehøyde på ca. 25-28 cm, og vekt på ca. 4,5 kg-8 kg. Pelsen er lang, med rett overpels og moderat med underull. Fargen varierer meget og de fleste farger er tillatt. Det er ikke til å komme bort fra at et av rasen særpreg, nemlig pelsen, kan være et problem dersom ikke informasjon og opplæring blir gitt til en nybakt Lhasa-eier. Man bør være innforstått med at man i utgangspunktet velger en langhåret rase, selv om en del etterhvert velger å la hunden få en mer praktisk og kortere sportsfrisyre.

En Lhasa er en robust, utholdende hund som gjerne blir med på lange turer tross sin moderate størrelse. Den har ingen stor frihetstrang, og med litt normal lydighetstrening i bakhånd har man en trofast venn.




Som Lhasa-oppdretter synes jeg at det er viktig å informere eventuelle valpekjøpere om det ansvar det er å ha hund generelt. Man påtar seg ansvaret for et levende vesen og dets ve og vel i 10 -15 år fremover, for en Lhasa kanskje enda flere år. Det er også et annet ansvar ved å ha hund,nemlig å ta hensyn til andre mennesker når man ferdes blant disse. Ikke alle er hunde-elskere.
Det er også viktig å prøve og finne rett eier til rett valp, og det er viktig at det er en veloverveid handling fra valpekjøperens side.
Jeg prøver så godt jeg kan å informere om Lhasaens spesielle sider, både negative og positive.Som oppdretter er jeg alltid til disposisjon for mine valpekjøpere om de trenger råd, veiledning eller praktisk hjelp.
Jeg håper alltid at mine valpekjøpere skal bli like betatt av denne spesielle rasen som jeg er selv, og derfor vil jeg gjerne hjelpe dem så godt jeg kan med de praktiske problemene så de ikke skal overskygge gleden ved å eie og dele hverdagen med en LHASA APSO! Med vennlig hilsen

Birgitte Sperle